Dette må du vite for å komme i gang med crowdfunding

Føler du at det er på tide å prøve en ny spareform? Slik situasjonen er i dag, der renten på en vanlig sparekonto ikke er mye å satse på, kan det være smart å lete etter nye måter å spare pengene på. Crowdfunding har raskt blitt svært populært fordi det har gitt mannen i gata muligheten til å investere i interessante prosjekter, uten at man av den grunn må binde opp  store pengebeløp. Hvis du har tenkt å begynne og spare med crowdfunding, gir vi deg noen tips om hva du bør ha oversikt over før du setter i gang.

Hvordan fungerer crowdfunding?

Crowdfunding innebærer at mange ulike personer spytter inn penger for å finansiere et prosjekt, et produkt eller en eller annen form for forretningsidé. Fordelen ligger i at det er mange som backer opp prosjektet, istedenfor noen få som går inn med høyere beløp. Crowdfunding kan også være en fin metode for selskaper som trenger finansiering, siden de da får en naturlig spredning av prosjektet sitt.

Hvilken type crowdfunding bør du velge?

Det finnes hovedsakelig tre ulike typer crowdfunding som er vanlige på markedet: belønningsbasert, aksjebasert og lånebasert crowdfunding. Belønningsbasert går ut på at du som investor mottar en belønning, ofte et eksemplar av produktet eller en form for rabatt ved kjøp av produktet. I aksjebasert crowdfunding får du andeler i selskapet, dvs. at det stort sett fungerer som å investere i aksjer. Hvis det går bra for selskapet, øker aksjeverdien og vice versa. Lånebasert crowdfunding betyr at du investerer en stor sum penger, som senere tilbakebetales sammen med renter på pengene du har lånt ut. Du og de andre investorene fungerer som långivere, rett og slett.

Tilbakebetalingstid, risikonivå og rente

Hvilken type crowdfunding du velger, henger sammen med hva du forventer å få tilbake. Er det en langsiktig investering, eller vil du få tilbake investeringen med avkastning i overskuelig fremtid? Ta en titt på vilkårene som gjelder, og hvilke muligheter du har til å få tilbake investeringen din. Risikonivå og rente er også to faktorer som henger sammen. Høyere risikonivå gir som oftest også høyere rente, mens lav risiko gir lavere rente siden dette oppfattes som en sikrere investering.

Er den tilpasset din «sparetype»?

Også dette punktet henger sammen med punktene ovenfor. Hvor rolig sitter du i båten når den begynner å gynge? Føler du umiddelbart at du må selge, eller tenker du at du like godt kan satse mer når markedet har gått ned? Vil du teste nye spareformer, eller ønsker du noe som er mer tradisjonelt? Det er viktig at du føler deg trygg på den spareformen du har valgt, og at den er tilpasset din personlighet.