Hva blir fremtiden for crowdfunding i Norge?

Finanstilsynets forslag til nye regler for crowdfunding har vært på høring, og Kameo har sendt inn sine synspunkter. Tilsynet foreslår å innføre en rekke krav til plattformene og til de løsningene som plattformene skal få lov til å tilby, ut fra hensynet til beskyttelse av investorene. Kort oppsummert er Kameo enige i at det eksisterende regelverket må tilpasses. Vedtas reglene i sin foreslåtte form vil det likevel gjøre det vanskelig å kunne drive kommersielt med lånebasert crowdfunding i Norge. Kameos høringssvar er utarbeidet av vår juridiske direktør, Linn Hoel Ringvoll.

Behov for regulering
Kameo er enig med Finanstilsynet i at det er behov for tilpasninger av det eksisterende regelverket, og at det må stilles visse krav til lånebaserte folkefinansieringsplattformer. Slike krav vil ikke bare bidra til stabilitet og investorbeskyttelse, men også til å skape en nødvendig tillit til konseptet blant dem som har tilgjengelig kapital.

På den andre siden mener vi at de foreslåtte reglene i for stor grad kun skjerper kravene til låneformidlere, mens man i for liten grad har vurdert behovet for en annen, og ikke nødvendigvis bare strengere, regulering av lånebasert folkefinansiering.

Investorbeskyttelse og stabilitet
For at den som investerer virkelig skal forstå risikoen, er det selvsagt at det må stilles krav til folkefinansieringsplattformene og deres markedsføring av investeringer. Forbruker- og investorbeskyttelsen må imidlertid oppnås gjennom krav til foretakenes kompetanse, ansvar, egnethet og markedsføring, og ikke gjennom å vedta et regelverk som i praksis hindrer etablering og kommersiell drift i Norge.

Endringer i regelverket for å gjøre folkefinansiering enklere har vært en uttalt målsetning fra regjeringen helt siden 2016. Vår oppfatning er at forslaget vil føre til at man ikke når målsetningen om å legge til rette for lånebasert folkefinansiering i Norge. Det legges i for stor grad bånd på aktørenes mulighet til å tilby produkter som kan være attraktive både for långivere og låntaker. Investorbeskyttelse og stabilitet kan, og må oppnås, uten begrensningene som tilsynet foreslår for foretakene.

Representant for investorene
Tilsynet har ikke foreslått endringer i reglene som pålegger låneformidlere å være uavhengige fra både låntaker og långiver i lån som formidles. Kameos erfaring er at nettopp hensynet til å beskytte forbrukerne og investorene gjør det hensiktsmessig at låneformidleren kan representere investorene.

Av 170 lån i Norge, Sverige og Danmark, hvorav 106 er tilbakebetalt, har vi opplevd totalt seks tilfeller der låntakeren ikke har kunnet tilbakebetale hovedstolen innen forfall. I alle disse tilfellene har vår rolle som representant for långiverne vært sentral for å sikre en tilbakebetaling til investorene.  

Pålegget om uavhengighet fra både låntaker og långiver, må ses i lys av de krav tilsynet stiller til låneformidlingstiltakene. Det stilles strenge krav til låneformidlingsforetak gjennom egnethetstester, ansvarsforsikring og klageordning med utenrettslig nemndsbehandling i forbrukersaker. På bakgrunn av dette er det uforståelig at investorene skal sikres gjennom å forby plattformene å representere långiverne på et generelt grunnlag. Vi mener derfor at det bør innføres regler som tillater foretak som formidler lån for folkefinansiering, å representere långiverne for sikrings- og tvangsfullbyrdelsesgrunner.

En kombinasjon av et forbud mot at låneformidleren er representant for långiverne, og et forbud mot enhver form for overdragelse, gjør det i praksis umulig å kunne formidle folkefinansierte lån med pantesikkerhet. Det er for oss uforståelig hvordan dette kan være i forbrukernes og investorenes interesse. Kameos erfaring med misligholdte lån er at nettopp sikkerhetene som har vært stilt, har vært helt avgjørende for at långiverne har fått tilbakebetalt hele sin investering med avkastning.

Kameos klientkonto
Kravet om regelmessig utbetaling til investorenes bankkonto vanskeliggjør spredningen av investorenes risiko både mellom ulike lån og ulike land. Dette er negativt for investorene, da en diversifisert portefølje er den beste beskyttelsen en investor kan få mot tap. Krav om regelmessig rentebetaling innebærer også likviditetskontroll med låntakerens prosjekt. Vi mener reglene må presiseres slik at også norske investorer kan få benytte sin Kameo-konto på samme måte som svenske og danske Kameo-investorer.

Dersom du skulle være interessert i å lese hele høringssvaret, finner du det her!