Hva er obligasjoner?

Obligasjoner er gjeldsinstrumenter som representerer et lån fra en investor til en utsteder, for eksempel en stat, en kommune eller et selskap. Når du investerer i obligasjoner blir du i praksis en långiver. Utstederen forplikter seg til å betale tilbake lånet med en forhåndsbestemt rente. Obligasjonslån brukes ofte til å finansiere prosjekter eller som en del av en organisasjons langsiktige finansieringsstrategi, og er en viktig del av det globale finansmarkedet. For dem som ønsker regelmessige inntekter og en høyere grad av sikkerhet sammenlignet med aksjer er det å investere i obligasjoner et attraktivt investeringsalternativ. 

Hvordan fungerer det? 

En obligasjon har tre hovedkomponenter: pålydende verdi, rente og løpetid. 

• Pålydende verdi er det beløpet som utstederen betaler tilbake ved utløpet av løpetiden. 
• Renten er den årlige renten som betales til investoren, vanligvis halvårlig eller årlig. 
• Løpetiden er den perioden lånet er utestående og kan variere fra korte perioder (noen få år) til flere tiår. 

I løpet av obligasjonens løpetid mottar investoren regelmessige rentebetalinger, og ved forfall tilbakebetales den pålydende verdien. 

 
Regneeksempel: Hvis en investor kjøper en obligasjon med pålydende 10 000 svenske kroner, en årlig rente på 5 % og en løpetid på 5 år, får investoren 500 svenske kroner i rente per år. Dette utgjør 2 500 SEK i renter over fem år, pluss tilbakebetaling av de 10 000 SEK ved utløpet av løpetiden, altså totalt 12 500 SEK. 

Vil du utforske alternativer til obligasjoner? Kontakt Kameo for å få veiledning om folkefinansierte lån - en attraktiv måte å generere regelmessig avkastning på. Ring oss på 010-483 58 80 eller send oss en e-post til helpdesk@kameo.se. 

Hvem egner seg for obligasjoner?

Obligasjoner er et godt valg for deg som ønsker langsiktig sparing med lav risiko og stabil avkastning. De gir vanligvis regelmessige rentebetalinger, noe som skaper en sikker og forutsigbar inntektskilde. Statsobligasjoner anses ofte som tryggere enn enkeltaksjer, ettersom de er støttet av statens kredittverdighet. 

Kjøp og salg 

Investorer kan kjøpe obligasjoner på utstedelsestidspunktet direkte fra utstederen eller på annenhåndsmarkedet. Prisen på en obligasjon i annenhåndsmarkedet påvirkes av blant annet endringer i rentenivået, utstederens kredittverdighet og markedets renteforventninger. Salg av en obligasjon før forfallsdato kan resultere i enten gevinst eller tap, avhengig av de rådende markedsforholdene. 

Rentesats og avkastning 

Renten på en obligasjon kan være fast, det vil si at den er konstant gjennom hele løpetiden, eller variabel, det vil si at den justeres i takt med markedsrentene. Nullkupongobligasjoner har ingen løpende rente, men selges i stedet til en rabattert pris og utbetaler hele den nominelle verdien ved forfall. Avkastningen på en obligasjon avhenger av kjøpsprisen, renten og markedsverdien. 

Løpetid og tilbakebetaling 

Kortere løpetid betyr vanligvis lavere risiko og lavere rente, mens lengre løpetid kan gi høyere rente, men også høyere risiko, særlig i et usikkert rentemiljø. Ved slutten av løpetiden betales hele pålydende verdi tilbake til investoren, noe som gjør obligasjoner til en trygg og forutsigbar avkastning. 

Ulike typer obligasjoner 

Företagsobligationer

Företagsobligationer ges ut av privata och offentliga företag för att finansiera företagsexpansioner, skuldkonsolidering eller andra företagsbehov. Dessa har en högre risk jämfört med stats- och kommunobligationer, beroende på företagets finansiella ställning.

Statsobligasjon 

Risikonivå: Middel 

En statsobligasjon utstedes av en stat for å finansiere offentlige utgifter og håndtere statsgjelden. Når en stat trenger mer kapital, for eksempel for å finansiere infrastrukturprosjekter, sosiale programmer eller for å dekke budsjettunderskudd kan den utstede statsobligasjoner som investorer kan kjøpe. 

Boliglånsobligasjoner 

Risikonivå: Middel 

Boliglånsobligasjoner er knyttet til boliglån og utstedes ofte av banker. De har lavere risiko enn mange andre obligasjonstyper, ettersom de har eiendom som sikkerhet.

Kommunale obligasjoner 

Risikonivå: Middel 

Kommunale obligasjoner utstedes av lokale myndigheter eller kommuner for å finansiere offentlige prosjekter som skoler, veier og infrastruktur. Risikonivået varierer, men er vanligvis lavere enn for selskapsobligasjoner. 

Bedriftsobligasjon 

Risikonivå: Høy 

Bedriftsobligasjoner utstedes av private og offentlige selskaper for å finansiere ekspansjon, gjeldskonsolidering eller andre bedriftsbehov. Disse har en høyere risiko enn stats- og kommuneobligasjoner, avhengig av selskapets finansielle stilling. 

Konvertible obligasjoner 

Risikonivå: Høy 

Konvertible obligasjoner er en hybrid mellom obligasjoner og aksjer, der investoren har mulighet til å konvertere obligasjonen til et forhåndsbestemt antall aksjer i selskapet. De har høyere risiko enn vanlige obligasjoner, men gir mulighet for høyere avkastning gjennom aksjeeierskap. 

Nullkupongobligasjoner 

Risikonivå: Varierende 

Nullkupongobligasjoner selges til en rabattert pris og betaler ingen rente i løpetiden. De betaler tilbake hele den nominelle verdien ved forfall. Risikonivået varierer, men de gir en sikker avkastning hvis de holdes til forfall. 

Høyrenteobligasjoner (junk bonds) 

Risikonivå: Høy 

Høyrenteobligasjoner, ofte kalt junk bonds, har lavere kredittvurdering og tilbyr høyere renter for å kompensere for den høyere risikoen. De er høyrisikoobligasjoner på grunn av større sannsynlighet for mislighold. 

Grønne obligasjoner 

Risikonivå: Varierende 

Grønne obligasjoner er spesielt utformet for å finansiere miljøvennlige prosjekter. De tiltrekker seg investorer som er interessert i bærekraftig utvikling og miljøprosjekter, med et risikonivå som varierer avhengig av prosjektet og utstederen. 

Les mer: Skatteetaten gir informasjon om hvordan beskatning av obligasjoner fungerer i Norge. Her beskrives hva som gjelder for personer som eier eller har solgt obligasjoner, blant annet skattesatser, krav til selvangivelse og fradrag for tap. 

Diversifiser investeringsporteføljen din 

Det å inkludere sparing i obligasjoner i en investeringsportefølje kan gi en balansert blanding av risiko og avkastning. De kan fungere som en stabiliserende kraft, særlig i perioder med volatilitet i markedet, og de gir en regelmessig inntektskilde. Obligasjoner egner seg spesielt godt for konservative investorer eller de som nærmer seg pensjonsalder og ønsker å redusere eksponeringen mot svingninger i aksjemarkedet. 

Obligasjoner eller aksjer? 

Å spare i aksjer gir høy avkastning og eierandel i selskaper, men innebærer høy risiko og verdisvingninger. Obligasjonslån gir lavere risiko og stabil avkastning, men har lavere avkastning og inflasjonsrisiko. En strategi som mange følger er å kombinere begge: hold din alder i prosent i obligasjoner og resten i aksjer. Hvis du er 30 år, ha 30% i obligasjoner og 70% i aksjer for en balansert portefølje.