Sterk vekst for crowdfunding i 2020

Større i Norden

I 2018 lå det totale lånevolumet innen alternativ finansiering i Norden på 695 millioner euro. Det høyeste volumet på 321 millioner euro stod Finland for. Sverige følger etter med 223 millioner og volumet i Norge lå på 27 millioner euro.

Sammenlignet med totale utlån fra banknæringen i 2018 på over 5 300 milliarder kroner, er den samlede verdien av utlån fra folkefinansieringsplattformene i Norge svært lav. Folkefinansiering har til nå vært relativt lite i Norge, men plattformene vokser raskt og vil på sikt kunne utfordre de etablerte bankene.

Totale volum på alternativ finansiering i Norden 2014-2018 (tall i millioner euro):

_{Kilde: Norsk crowdfunding Forening}

Sterk vekst i Norge

I fjor formidlet plattformene i Norsk Crowdfunding Forening, donasjoner, egenkapital og lån for 442 millioner kroner. En sum som allerede etter tredje kvartal er passert med god margin.

For første gang i norsk crowdfunding-historie har volumet bikket 500 millioner kroner, og tredje kvartal er det sterkeste med 184 millioner kroner i formidlede lån fordelt på over 5500 kampanjer.

Crowdfunding i Norge viser en vekst på 84% sammenlignet med tredje kvartal i fjor ifølge tall utarbeidet av Rotem Shneor for Norsk Crowdfunding Forening.

– Det er fortsatt høy aktivitet innen både lånefinansiert og aksjebasert crowdfunding, så det ser til at vi kan lande på omtrent en dobling av resultat i 2019, sier Linn Hoel Ringvoll, styreleder i Norsk Crowdfunding Forening og daglig leder i Kameo Norge.

Norsk folkefinansiering i 2012 - Q1-Q3 2020 i millioner kroner:

_{Kilde: Norsk Crowdfunding Forening}

Eiendomslån dominerer

- Det er fortsatt lån til eiendom som utgjør den største kategorien og det er tydelig at denne finansieringsmodellen både dekker reelle finansieringshull i markedet, samt at investorer synes denne måten å investere i eiendom på er attraktiv, sier leder Linn Hoel Ringvoll i Norsk Crowdfunding Forening. 

Eiendomslån passerer 100 millioner kroner og står for 54,4% av folkefinansiering i tredje kvartal. Det er mer enn en dobling av kvartalet før, og lån til eiendomsprosjekter utgjorde dermed igjen den største delen av norsk folkefinansiering.

- Det veksten innen eiendomslån viser er vel egentlig at det er et reelt finansieringshull i markedet som dekkes av plattformene, samt at investorene synes at denne måten å investere i eiendom på er attraktivt, sier Linn.

Det norske folkefinansieringsmarkedet i tredje kvartal 2020:

_{Kilde: Norsk Crowdfunding Forening}

Noen ord fra Rotem Shneor om veksten i 2020: 

«Markedsutvikling og vekst i 2020 kan spores tilbake til en rekke spørsmål. 

For det første er de regulatoriske utfordringene gradvis avklart gjennom initiativer på nasjonalt, nordisk og europeisk myndighetsnivå. For det andre, når reguleringen er endret, har Norge noe å ta igjen sammenlignet med andre vestlige og nordiske land når det gjelder markedsutvikling. Veksten i det tidlige stadiet er alltid raskere enn i mer modne markeder.

For det tredje er det økende bevissthet om mulighetene for å bruke crowdfunding ettersom Norge akkumulerer et større utvalg av crowdfunding-aktører som deler sine erfaringer med andre potensielle virksomheter som søker finansiering. For det fjerde opererer plattformene ansvarlig og ledes av forsiktige fagfolk som gir økt tillit til driften.

Og til slutt, under COVID, når økonomien blir strammere og mulighetene for å skaffe midler fra tradisjonelle kilder krymper ytterligere, kan det være en større markedsvilje til å utforske innovative finansieringskilder.»

_{Rotem Shneor, professor ved Universitetet i Agder}